kommunevaapen.png
toppbilde 1
toppbilde 2
toppbilde 3
Hjem > Tjenester > Helse & Sosial > Planer > Artikkel

Tjenester
Skjema

Plan for kompetanse, opplæring og rekruttering for pleie- og omsorgstjenestene 2010-2015

KompetansePlanen ble behandlet i kommunestyret 10.06.10, jfr. sak K-17/10
2010-06-21 Line Henriksen

 

 
PLAN FOR
 
KOMPETANSE
 
OPPLÆRING
 
REKRUTTERING
 
 PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE
 
SKJERVØY KOMMUNE
2010 - 2015
 
 
 
Helse- og sosialetaten har gjennom flere år sett behovet for en egen plan for kompetanse, opplæring, rekruttering og tiltak for å beholde ansatte i stillinger i pleie- og omsorgstjenestene.
 
I St.melding nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening, beskriver dagens utfordringer innafor helse- og omsorgstjenestene. Kompetanseløftet 2015 er en del av St.meld. 25 (2005-2006).  
 
For å følge opp Kompetanseløftet 2015 lyser staten årlig ut øremerkede midler som kommunene kan søke på. Det er et krav at kommunene har en plan for kompetanseutvikling for pleie- og omsorgssektoren.
 
Kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har begge bestemmelser når det gjelder krav om opplæring av ansatte slik at de skal kunne utføre de arbeidsoppgavene de er pålagt.
 
Hovedavtalen og hovedtariffavtalen har begge bestemmelser som pålegger kommunene å sørge for opplæring/kompetanseutvikling for de ansatte og å utarbeide planer for kompetansehevende tiltak.
 
Sosial – og helsedirektoratet utarbeider årlig et felles rundskriv til kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og regionale helseforetak som heter Nasjonale mål og hovedprioriteringer. Her vises til bl.a. til Omsorgsplan 2015 hvor krav til kommunene fremgår. Ett av kravene er også å ha tilstrekkelig og godt kvalifisert personell på ulike områder.
 
Denne planen er en kompetanse-, opplærings- og rekrutteringsplan for pleie- og omsorgstjenestene i Skjervøy kommune. 
 
Pleie- og omsorgstjenestene i Skjervøy består av:
  • Skjervøy sykestue og sykehjem herunder skjermet enhet
  • Hjemmetjenesten
  • Psykiatritjenesten – herunder hjemmetjenester og tjenester i heldøgns omsorgboliger
  • Omsorgs- og avlastningstiltak for funksjonshemmede barn og unge
  • Omsorgsboliger for mennesker med psykisk utviklingshemming
 
Dette er likestilte virksomheter som ledes av virksomhetsleder og som igjen rapporterer direkte til helse- og sosialsjefen.
 
Planen skal gi en beskrivelse av dagens situasjon, se på utfordringer og utforme en konkret handlingsplan basert på foregående analyser.
 
 
Helse- og sosialsjefen har ledet arbeidet med å utarbeide denne planen.
Arbeidsgruppa har vært slik sammensatt:
  • Helse- og sosialsjefen(leder og sekretær)
  • Leder for Skjervøy sykestue og sykehjem
  • Leder for hjemmetjenesten
  • Leder for psykiatritjenesten
  • Leder for omsorgsboliger for utviklingshemmede
  • Leder for avlastnings- og omsorgsboligene
 
Helse- og sosialsjefen har hatt møter med hver enkelt virksomhetsleder og med alle virksomhetslederne samlet.
 
Helse- og sosialsjefen har innkalt til møter med virksomhetslederne samlet og med HTV for fagforbundet og sykepleierforbundet.
 
Medisinsk faglig rådgiver har vurdert planens innhold i forhold til krav til kompetanse for å yte helsehjelp til dagens og morgendagens brukere av pleie- og omsorgstjenester.
 
 
  • Dagens kompetanse og fremtidig behov for kompetanse
  • Opplæring – opplæringstiltak i dag og behov for fremtida
  • Rekruttering av arbeidskraft
  • Stimuleringstiltak for å beholde egne ansatte
 
  • Nasjonale mål og forventninger til kommunene
  • Samhandlingsreformen
  • Hvilke pasienter skal få et tilbud i kommunen
  • Befolkingens aldersammensetning
  • Sykdommer/diagnoser som krever kompetanse
  • Rekruttering i forhold til ansattes alder
 
 
Skjervøy den 29.april 2010
 
Lise Román
Helse- og sosialsjef
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Skjervøy sykestue, sykehjem og skjermet enhet er organisert med virksomhetsleder og avdelingsledere for skjermet enhet, sykestue/sykehjem og kjøkken. Virksomhetsleder rapporterer direkte til helse- og sosialsjefen.
 
Skjervøy sykestue og sykehjem har følgende funksjoner:
·        Sykestue med 6 plasser inkludert akuttplass
·        Sykehjem med 18 plasser
·        Skjermet enhet med 9 plasser
 
Sykestua og sykehjemmet har heldøgns drift. Sykepleierne ved sykestua og sykehjemmet arbeider turnus med dag-, ettermiddag- og nattevakter. Det øvrige pleiepersonellet arbeider turnus med dag- og ettermiddagsvakter. De ansatte arbeider hver 3. helg. Institusjonen har også deltidsansatte som arbeider hver 2. helg.
 
Skjermet enhet har eget personell som arbeider dag og ettermiddagsvakter og hver 3.helg. Nattevaktfunksjonen er felles med sykestua og sykehjemmet. 
 
På sykestua/sykehjemmet er det 8 pleiere på dagvakt og 6 på ettermiddagsvakt i ukedagene og henholdsvis 7 og 5 i helgene. Skjermet enhet har 4 på dagtid og 2 på ettermiddag og henholdsvis 3 og 2 i helgene.
 
Det er 3 på jobb hver natt: 1 sykepleier og 2 hjelpepleiere som ivaretar pleiebehovene til 6 pasienter på sykestua, 18 på sykehjemmet og 9 på skjermet enhet. I tillegg har flere pasienter i omsorgsboligene i 2. etasje behov for hjelp og tilsyn om nettene. Nattevaktene har også ansvar for å rykke ut på alarmtelefonene på natt.

Yrkesgrupper
Årsverk
Antall personer
Leder og avdelingsledere ( sykepleiere og helsesøster)
3
3
Sykepleiere
10,5
11
Hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere
23,5
24
Hjelpepleiere med fagskoleutdanning i kreftomsorg(x)
 
3
Hjelpepleiere med videreutdanning i eldreomsorg
 
0
Aktivitør
0
0
Assistent – helg(xx)
2,6
7
Kjøkkensjef
1
1
Fagarbeider –kokk
1
1
Kjøkkenassistent
2,0
5
Vaskeriassistent
1,7
2
Merkantilt personell
0,8
1
Totalt
43,59
58

(x) årsverk er telt med under hjelpepleiere
(xx) 2,6 stillinger er helgestillinger som har vært besatt av personell uten fagutdanning – disse er telt med under hjelpepleiere
 

Stillingsprosent
100%
80-99
70-79
60-69
50-59
40-49
30-39
20-29
10-19
Ledere
3
 
 
 
 
 
 
 
 
Sykepleiere
9
1
1
 
 
 
 
 
 
Hjelpepleiere
8
3
2
6
7
 
 
1
2
Assistenter
 
 
 
 
 
 
 
8
2
Assistent vaskeri
1
 
1
 
 
 
 
 
 
Kjøkkensjef
1
 
 
 
 
 
 
 
 
Kokk
1
 
 
 
 
 
 
 
 
Kjøkkenassistent
 
1
 
 
 
1
2
 
1
Sekretær
 
1
 
 
 
 
 
 
 

Alle sykepleierne har høyere stillinger enn 70%.
26 av 29 hjelpepleiere har stillinger fra 100 til 50%.
 
For å vurdere kompetansebehovet er det viktig å si noe om brukerne/pasientene våre:
  • Gjennomsnittsalderen på sykehjemmet er 85 år
  • Stor overvekt av kvinner
  • Pasientene våre er eldre mennesker med komplekse sykdomstilstander
  • På skjermet enhet har alle pasientene en diagnostisert demens sykdom
  • Brukerne har ulike behov for hjelp:
    • Kreftsykdom
    • Sykdomstilfeller/komplekse sykdomsbilder i forhold til aldring
    • Hjerte/karlidelser
    • Diabetes
    • Lungesykdom
    • Demens
    • Rehabilitering
    • Terminalpleie
 
 
  • Vi har en turnus med sykepleiere på alle vakter – dag, ettermiddag, natt og helg.
  • Vi har turnus med hjelpepleiere/omsorgsarbeidere på alle vakter – dag, ettermiddag og helg
  • Assistent stillinger som hovedsaklig arbeider 12-20% i helgene
  • 3 hjelpepleiere har tatt fagskoleutdanning i kreftomsorg
  • 3 har videreutdanninger i eldreomsorg/psykisk helse (gjennom for eksempel OPUS)
  • Sykepleier som er ansatt i hjemmetjenesten har videreutdanning i kreftomsorg og lindrende behandling og bistår sykestua og sykehjemmet ved behov.
  • 1 sykepleier tar videreutdanning i aldring og eldreomsorg
 
Skjervøy sykestue, sykehjem og skjermet enhet har relativt god kompetanse i sin grunnbemanning. Alle fagstillinger med krav om utdanning er besatt.
 
 
 
På bakgrunn av stadig raskere utskrivninger fra spesialisthelsetjenesten er det behov for en utvidet sykepleierbemanning i helgene. Med en sykepleier i vakt i helgene er kompetansen for lav i forhold til at pasienter blir stadig tidligere utskrevet fra spesialisthelsetjenesten med komplekse sykdomsbilder.
 
Det er videre behov for økt kompetanse på en rekke områder. Dette tas opp felles for de 5 virksomhetene i Handlingsplanen i kap.4.
 
Det fremgår av økonomiplan sist for 2010 2013 at det er behov for flere ansatte på alle ettermiddager på skjermet enhet, ettermiddag i helgene på sykehjemmet/sykestua og på nettene. Dette konkluderer også arbeidstilsynet med under tilsynet i 2008.
 
 
Hjemmetjenesten har virksomhetsleder og sykepleier 1-funksjon som arbeider med administrative oppgaver 2 dager pr. uke. Virksomhetsleder rapporterer direkte til helse- og sosialsjefen.
 
Virksomheten er bemannet dag, ettermiddag og helg. Virksomheten er ikke bemannet på natt.
 
Det er 7 pleiere( sykepleier og hjelpepleier) på dagvakt, 3-4 på ettermiddagsvakt og 3 på dag og ettermiddag i helgene.
De ansatte arbeider hver 3.helg.
 
Det var 77 pasienter innskrevet pr. 31.12.09 og gjennom hele året 84 pasienter mot henholdsvis 63 og 70 i 2008. Disse 84 pasientene har fått 43.975 besøk/tilsyn i 2009              ( 35.375 i 2008). 80 brukere hadde hjemmehjelp pr. 31.12.09 og 94 hele året.
 
Omsorgsboligene i 2. etasje på helsesenteret har 10 beboere med til dels store tilsyns- og omsorgsbehov.
 
Årsmeldinger, sist for 2009, og økonomiplanen for 2010-2013 viser behov for økt bemanning i hjemmetjenesten for å ivareta hjelpebehovet hos brukerne. Dette gjelder både dagtid og på natt. 
 

Yrkesgrupper
Årsverk
Antall personer
Leder ( sykepleier m/videreutdanning i ledelse)
1,0
1
Sykepleier I ( sykepleier m/ videreutdanning i ledelse)
1,0
1
Spesialsykepleier –kreft
1,0
1
Sykepleiere
3,6
4
Vernepleier
1,0
1
Hjelpepleiere/helsefagarbeidere
10,8
12
Hjelpepleier med fagskole utdanning i kreft (x)
 
1
Hjelpepleiere med annen videreutdanning
 
0
Miljøarbeider 
0,5
1
Hjemmehjelpere
5.5
8
Sekretær
0,8
2
Totalt
24,6
31

(x) årsverk medregnet under hjelpepleiere
 

Stillingsprosent
100%
80-99
70-79
60-69
50-59
40-49
30-39
20-29
10-19
Ledere
2
 
 
 
 
 
 
 
 
Sykepleiere videreutd.kreft
1
 
 
 
 
 
 
 
 
Sykepleiere
3
1
 
 
 
 
 
 
 
Vernepleier
1
 
 
 
 
 
 
 
 
Hjelpepleiere
4
1
 
1
6
 
 
 
 
Hjemmehjelpere
3
 
1
 
3
 
 
1
 
Aktivitør
 
 
 
 
1
 
 
 
 
Assistenter
 
 
 
 
3
 
1
 
1
Sekretær (x)
 
 
 
 
 
1
 
1
 

(x) Hjemmetjenesten og institusjonen har samlet 2 sekretærer som går i henholdsvis 40 og 100% stilling.
Av i alt 7 sykepleiere har 5 100% stilling og 2 80% stilling.
Av i alt 12 hjelpepleiere har alle fra 100 til 50% stilling.
 
Brukerne våre er eldre og yngre funksjonshemmede med stort hjelpebehov.
 
Av de 85 registrerte brukerne i 2009 er aldersfordelinga slik:
 

Yngre enn 50 år
5
50 - 66 år
12
67 -   79 år
22
80 - 89 år
40
90 år og eldre
6

 
Hvilke hjelpebehov har brukerne bl.a.:
  • Demens sykdom
  • Kreft
  • Lungesykdom
  • Hjerte/kar lidelser
  • Nevrologiske sykdommer
  • Rehabilitering
 
Det er sykepleiere og hjelpepleiere på alle vakter. Det er tilsatt kreftsykepleier, vernepleier (2009) og miljøarbeider fra februar 2010. 1 hjelpepleier har fagskoleutdanning i kreftomsorg.
1 sykepleier tar videreutdanning i aldring og eldreomsorg.
 
Antall eldre øker og dermed er det flere med komplekse sykdomsbilder og demens sykdom.
Antall yngre personer med spesielle diagnoser med store hjelpebehov har økt de siste åra.
Ettersom befolkningen blir eldre vil flere få kreft og livsstilsykdommer.
 
Tendensen er at pasientene har kortere og kortere opphold i spesialisthelsestjenesten og blir raskt utskrevet også til hjemmetjenesten.
 
Kompetansen i dag er god, men på grunn av raskere utskriving fra spesialisthelsetjenesten, økt antall eldre og yngre med komplekse sykdomsbilder vil det både kreves høyere kompetanse og mer bemanning i åra fremover.
 
Dette vil bli tatt nærmere opp i Handlingsplanenes kap. 4.
 
 
Psykiatritjenesten er organisert som egen virksomhet med egen virksomhetsleder. Virksomhetsleder rapporterer direkte til helse- og sosialsjefen.
 
Psykiatritjenesten yter tjenester både til beboere i heldøgns omsorgsboliger og til hjemmeboende. Ansatte arbeider dag- og ettermiddagsvakter og hver 3.helg. Det er egne nattevakter.
 
Det er 3 ansatte på dagvakt, 2 på ettermiddag og henholdsvis 2 både på dag- og etermiddag i helgene. Det er alltid sykepleier på vakt. Det er stort sett hjelpepleier på nattevakt.
 

Yrkesgrupper
Årsverk
Antall personer
Leder ( psykiatrisk sykepleier)
1,0
1
Spesialsykepleier- psykiatri
1,8
2
Sykepleier
1,8
2
Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere( 1 har pedagogisk høgskole)
6,4
12
Hjelpepleier med fagskole utdanning i psykiatri (x)
2
2
Assistent –helg
0,13
1
Aktivitør
0,4
2
Totalt
11,4
20

(x) Tallet er ikke regnet med i antall årsverk
 

Stillingsprosent
100%
80-99
70-79
60-69
50-59
40-49
30-39
20-29
10-19
Leder - videreutdanning psykisk helse
1
 
 
 
 
 
 
 
 
Sykepleiere videreutd.psyk.helse
1
1
 
 
 
 
 
 
 
Sykepleiere
1
1
 
 
 
 
 
 
 
Hjelpepleiere
1
2
 
3
1
1
1
1
2
Aktivitør
 
 
 
 
 
 
 
2
 
Assistenter
 
 
 
 
 
 
 
 
1

 
Av de 5 stillingene med høgskoleutdannet personell har 3 100% stilling og 2 80%.
3 stillinger for nattevakt med 65,2%.
Hjelpepleier i 50% kombinerer denne stillinga med annen stilling i pleie- og omsorg.
Aktivitørene –her er 1 faglært og 1 uten formell utdanning som begge kombinerer stilling med annen stilling innafor pleie- og omsorg.
Kun 1 stilling på helg på 13 % er besatt av ansatt uten formell utdanning. 
 
Det er 7 beboere i samlokaliserte, selvstendige leiligheter for mennesker med psykiske lidelser. Det ytes også tjenester til personer med psykiske lidelser i egne hjem.
 
Flere av brukerne er kronikere med alvorlige psykiske lidelser. Flere brukere har også rusrelaterte problemer. Psykiske lidelser ofte i kombinasjon med rusrelaterte lidelser fører ofte til dårlig fysisk helse.
 
Virksomheten har 3 sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid. 1 av spesialsykepleierne og en av hjelpepleierne har videreutdanning SEPREP. 2 hjelpepleiere har fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid. 3 av personalet har tatt videreutdanning i rus( 15 studiepoeng).
 
Grunnkompetansen vurderes i dag å være god. Virksomheten har god stabilitet og de ansatte har lang erfaring.
 
Spesielt behov for økt kompetanse innafor rusfeltet.
 
Viktig å vurdere behovet for en bredere kompetanse ved at sykepleierstilling gjøres om til vernepleierstilling
På sikt må flere sykepleiere/andre med høgskoleutdanning motiveres til å ta videreutdanning innafor psykisk helsearbeid.
 
Nærmere om behov for kompetanse i fremtida tas opp i eget kapittel.
 
  
 
 
 
 
Malenaveien 2&4 er omsorgsboliger for mennesker med psykisk utviklingshemming. Dette er en egen virksomhet med virksomhetsleder som rapporterer direkte til helse- og sosialsjefen.
 
Omsorgsboligene har 10 selvstendige leiligheter med fellesareal og med heldøgns omsorg.
 
De ansatte arbeider turnus med dag-, ettermiddagsvakter og vakter hver 3. helg. Det er egne nattevakter. Det er 3 ansatte på dag- og ettermiddagsvakter i ukedagene og henholdsvis 3 og 2 i helgene.
 

Yrkesgrupper
Årsverk
Antall personer
Leder ( vernepleier)
1,0
1
Vernepleier
0,8
1
Sykepleier
1,0
1
Hjelpepleiere/helsefagarbeidere
8,5
13
Assistent –helg
0,6
5
Aktivitør
0,6
2
Totalt
12,5
 

 
I kommunens bemanningsplan er det satt opp antall hjelpepleierstillinger/fagstillinger fordi dette er den ønskede kompetansen. Hjelpepleiere søker ofte på helgestillinger på 13% når de er nyutdannet fordi det gir fordeler på sikt å være fast ansatt. I realiteten vil det ikke over tid være mulig med annet enn personell uten formell utdanning i disse helgestillingene.
 

Stillingsprosent
100
80-99
70-79
60-69
50-59
40-49
30-39
20-29
10-19
Leder(vernepleier) 
1
 
 
 
 
 
 
 
 
Sykepleier
1
 
 
 
 
 
 
 
 
Vernepleier
 
 
1
 
 
 
 
 
 
Hjelpepleiere
2
 
2
1
2
 
2
 
1
Aktivitør
 
 
 
 
 
 
 
1
 
Assistenter
 
 
 
 
 
 
1
1
4

 
Noen av de ansatte har høyere stillinger enn det som fremgår her: 50% stilling for hjelpepleier er kombinert med annen 50% stilling. Aktivitørene har også stillinger i psykiatrien.
Svært mange av de ansatte i denne virksomheten har permisjoner på grunn av midlertidig uføretrygd, rehabilitering m.m.
 
  
 
 
Brukerne er mennesker med psykisk utviklingshemming i alt fra lettere til alvorlig grad. Flere brukerne har også fysiske funksjonsnedsettelser.
 
Flere av brukerne begynner å bli eldre. Flere har somatiske og psykiske lidelser.
 
Vi har en god grunnbemanning med sykepleier, hjelpepleiere i vernepleie og hjelpepleiere, men burde hatt flere vernepleiere. Det har vært stor stabilitet i tjenesten og de ansatte har lang erfaring.
 
Mange av brukerne har bodd i boligene siden 1991. De begynner å bli gamle og har komplekse sykdomsbilder. Aldring og psykisk utviklingshemming er det behov for å få større kunnskap om.
 
En utfordring rent bemanningsmessig vil det bli hvis enkelt brukere ikke lenger ønsker å delta i aktiviteter på aktivitetssenteret. Da må vi både ha ansatte i boligen og på senteret og det vil kreve mer bemanning.
 
Det er ønskelig å omgjøre en hjelpepleierstilling til vernepleier.
 
 
Tjenesten er en egen virksomhet med egen virksomhetsleder som rapporterer direkte til helse- og sosialsjefen.
 
Det er 4 selvstendige leiligheter for barn og unge som bor der permanent og det er 3 avlastningshybler med oppholdsrom, eget bad og gang.
 
3 personer bor i omsorgsboligene på permanent basis fra høsten 2010. Alle har avlastning hver 2. helg og i ukedagene. Behovet for hjelp øker år for år.
 
Dette er en heldøgns tjeneste med dag-, ettermiddag- og helgevakter hver 3. helg. Barna har ofte helgeavlastning og derfor er kvalifisert bemanning i helgene av stor betydning. Virksomheten legger opp til stor fleksibilitet i tjenesten etter foreldrenes og barnas behov.
 
Det er en spesiell situasjon at barna/ungdommene er på skole på dagtid og har da kun behov for personell på ettermiddag, helg og natt. Dette har vært forsøkt løst med kombinasjonsstillinger mellom skole- og helse- og sosialetaten.
 
Arbeidet er organisert med dag-, ettermiddags og helgevakt hver 3.helg. Det er egne nattevakter som fortrinnsvis skal være besatt av faglært personell.   Det er 4 ansatte på jobb på dagtid, 2-5 på ettermiddag og henholdsvis 3 og 5 på dag-ettermiddag i helgene. 1 på natt.
 

Yrkesgrupper
Årsverk
Antall personer
Leder (barnevernpedagog)
1,0
1
Vernepleier
1,0
1
Ergoterapeut
0,5
1
Sykepleier
0,3
1
Hjelpepleiere (x)
11,1
19
Assistenter
 
4
Totalt
14
28

 
Det fremgår av bemanningsplan at virksomheten har 11,1 stilling for hjelpepleiere og at 19 ansatte ”går” i disse stillingene. Fordi det ikke har vært mulig å rekruttere personell med fagutdanning har vi 4 ansatte uten formell utdanning.
 

Stillingsprosent
100%
80-99
70-79
60-69
50-59
40-49
30-39
20-29
10-19
Ledere
1
 
 
 
 
 
 
 
 
Sykepleiere
 
 
 
 
 
 
1
 
 
Vernepleier
1
 
 
 
 
 
 
 
 
Ergoterapeut
 
 
 
 
1
 
 
 
 
Hjelpepleiere
2
5
 
 
1
 
2
1
8
Assistenter
 
 
2
 
 
 
 
 
3

Stilling for sykepleier og ergoterapeut er kombinert med andre stillinger i helse- og sosial-tjenesten.
 
Dette er barn og unge med store funksjonsnedsettelser. Flere er psykisk utviklingshemmet og har en somatisk helsetilstand som krever store pleieressurser.
 
Vi har en forholdsvis god grunnbemanning med barnevernspedagog, vernepleier, sykepleier, hjelpepleier i vernepleie og hjelpepleiere. Flere ufaglærte arbeider i helgene.
 
Ved økning av stillingsressurser er det behov for flere stillinger for sykepleier og vernepleier.
 
Omsorgs- og avlastningsboligene har beboere som bor fast med behov for hjelp dag, ettermiddag, i helgene og på natt.
 
Dessuten har vi brukere som er på avlastning i helgene, ofte utvidede helger og enkelte ukedager. I utgangspunktet er barna/ungdommene på skole på dagtid. Dette har gjort det enda vanskeligere å rekruttere fagfolk til bare ettermiddagsarbeid.
 
Det er inngått avtale med ungdomsskole og videregående skole om at helse- og sosialetaten tilsetter fagfolk i turnus og som følge barna/ungdommene på skolen. På den måten har helsefagarbeidere fått større stillingsstørrelser og en bedre turnus.
 
Det største behovet for avlastning er på ettermiddag og helg. Dette medfører problemer med å rekruttere til stillingene og gjør det også vanskelig å oppnå høy nok kvalitet med ansatte i små stillingsstørrelser uten formell utdanning
 
Utfordringene er store i forhold til små stillinger i helgene, vanskeligheter med å rekruttere og problemer med å opprettholde god nok kvalitet.
 
 
Tabellen gir en oversikt pr. 01.04.10.
 

Fødselsår
Sykepleiere
Vernepleiere
m/flere *
Hjelpepleiere/
Fagarbeider
Hjemme-hjelp
Assistenter
 
 
 
 
 
 
Før 1950
2
 
4 (+ 1 kokk)
2
6 (+2 kjøkken)
1950- 1959
8
1(+1 kjøkkensjef)*
15
2
5 (+1 kjøkken)
1960- 1969
7
2
19
3
4(+1 kjøkken)
1970- 1979
8
3
23
 
5( +1 kjøkken)
1980- 1989
3 (+ 2 vikar)
1
6
 
1
 
 
 
 
 
 
Totalt
28 (30)
7
67 (+1 kokk)
7
21 (+ kjøkken)

* Vernepleier m/ flere: 1970-1979 gjelder vernepleiere, ansatt med pedagogisk høgskoleutdanning og barnevernspedagog
* Kjøkken står i parentes fordi dette ikke er pleiepersonell og regnes ikke med i oversikten
 
 
Tabellen overfor er laget for å få en oversikt over behov for rekruttering av personell i åra fremover.
 
Personell født før 1950 vil ikke ha mange år igjen i arbeidslivet.
 
Det vil også være behov for å rekruttere både hjelpepleiere og sykepleiere for å ta over når aldersgruppa født mellom 1950 og 1960 forlater arbeidslivet.
 
Ei spesiell gruppe som det er viktig å ha fokus på er hjemmehjelperne. Vi har 7 personer i denne gruppa og ingen er født etter 1970. Pr. 1.mai 2010 vil det være ansatt 1 hjemmehjelp født mellom 1970 -1979.
 
I tillegg til rekrutteringsbehov i forhold til at personell går av med pensjon, vil det alltid være ansatte som slutter av ulike grunner.
 
 
Pleie- og omsorgstjenesten har i dag god tilgang på sykepleiere. Dette er sykepleiere med tilhørighet til kommunen som enten har tatt desentralisert utdanning eller velger å komme ”hjem” etter endt utdanning. Fra sommeren 2010 vil vi ha flere sykepleiere i ”systemet” som har vikariater hos oss og som vil få stillinger når det oppstår ledighet.
 
Helse- og sosialsjefen har sammen med sine virksomhetsledere drevet en motivasjonskampanje for at ansatte uten fagutdanning skal ta utdanning som hjelpepleiere og helsefagarbeidere. Vi har i dag relativt god tilgang på hjelpepleiere/helsefagarbeidere.
 
 
Totalt antall personer i denne oversikten er 164
Oversikten er satt opp i for hold til hvilke stillingsprosent de ansatte går i pr. 01.04.2010.
 

100 %
370
372
375
377
378
380
Avdelingsleder
1
 
1
1
1
3 + 2 kjøkken
Sykepleiere
4
 
 
2
1
9
Vernepleiere
1
 
1
 
 
 
Hjelpepleiere
4
 
2
1
2
8
Assistenter
 
 
 
 
 
1 (381)
Hjemmehjelpere
 
3
 
 
 
 
 
( 10 )
( 3 )
( 4 )
( 4 )
( 4 )
( 23 )
Til sammen 100 % stillinger: 48 som utgjør 29,2 %

  

80 - 99 %
370
372
375
377
378
380
Sykepleiere 
2
 
 
2
 
1
Hjelpepleiere
1
 
5
2
 
3
Assistenter
 
 
 
 
 
1-kjøkken
Hjemmehjelp
 
 
 
 
 
 
Sekretær
 
 
 
 
 
1
 
( 3 )
 
( 5 )
( 4 )
 
( 6 )
Til sammen 80- 99 % stillinger: 18 som utgjør 10,9 %

  

70 - 79 %
370
372
375
377
378
380
Sykepleiere
 
 
 
 
 
1
Vernepleier
 
 
 
 
1
 
Hjelpepleiere
 
 
 
 
2
1
Fagarbeider
 
 
 
 
 
1
Assistenter
 
 
2
 
 
1 (381)
Hjemmehjelp
 
1
 
 
 
 
 
 
( 1 )
( 2 )
 
( 3 )
( 4 )
Til sammen 70 – 79 % stillinger: 10 som utgjør 6,1 %

  

60 - 69 %
370
372
375
377
378
380
Hjelpepleiere
1
 
 
2
 
6
Fagarbeider
 
 
 
1
 
 
 
( 1 )
 
 
( 3 )
 
( 6 )
Til sammen 60- 69 % stillinger: 10 som utgjør 6,1 %

 
 
50 - 59 %
370
372
375
377
378
380
Vernepleier
 
 
1
 
 
 
Hjelpepleiere
5
 
 
1
2
7
Fagarbeider
1
 
1
 
 
 
Hjemmehjelp
 
3
 
 
 
 
Assistenter
3
 
 
 
 
 
Aktivitør
1
 
 
 
 
 
 
( 10 )
( 3 )
( 2 )
( 1 )
( 2 )
( 7 )
Til sammen 50- 59 % stillinger: 25 som utgjør 15,2 %
 
 

40 -49 %
370
372
375
377
378
380
Hjelpepleiere
 
 
 
1
 
 
Assistenter
 
 
 
 
 
1- kjøkken
Sekretær
1
 
 
 
 
 
 
( 1 )
 
 
( 1 )
 
( 1 )
Til sammen 40 – 49 % stillinger: 3 som utgjør 1,8 %

  

30 - 39 %
370
372
375
377
378
380
Sykepleier
 
 
1
 
 
 
Hjelpepleier
 
 
2
 
2
 
Fagarbeider
 
 
 
1
 
 
Assistenter
1
 
 
 
 
2- kjøkken
 
( 1 )
 
( 3 )
( 1 )
( 2 )
( 2 )
Til sammen 30 – 39 % stillinger: 9 som utgjør 5,4 %

 
 
20 – 29 %
370
372
375
377
378
380
Hjelpepleier
 
 
1
2
2
1
Assistent
 
 
 
1
 
2
Hjemmehjelp
 
1
 
 
 
 
Sekretær
1
 
 
 
 
 
 
( 1 )
( 1 )
( 1 )
( 3)
( 2 )
( 3 )
Til sammen 20 – 29 % stillinger: 11 som utgjør 6,7 %
 
  
 

10 – 19 %
370
372
375
377
378
380
Hjelpepleier
 
 
7
2
2
2
Fagarbeider
 
 
 
 
1
 
Assistent
 
 
3
1
5
4 + 1 kjøkke
 
 
 
( 10 )
( 3 )
( 8 )
( 7 )
Til sammen 10 – 19 % stillinger: 28 som utgjør 17 %

  

Opptil 10 %
370
372
375
377
378
380
Hjelpepleier
 
 
1
 
 
 
Assistenter
1
 
 
 
 
 
 
( 1 )
 
( 1 )
 
 
 
Til sammen: 2 som utgjør 1,2 %

 

Yrker
100
80-99
70-79
60-69
50-59
40-49
30-39
20-29
10-19
9
Ledere
 9
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Sykepleier
16
 5
 1
 
 
 
 1
 
 
 
Vernepleier
 2
 
 1
 
 1
 
 
 
 
 
Hjelpepleier
17
11
 3
 9
15
 1
 4
 6
13
 1
Fagarbeider
 
 
 1
 1
 2
 
 1
 
 1
 
Assistenter
 
 1
 3
 
 3
1
 3
 3
14
 1
Hjemmehjelp
 3
 
 1
 
 3
 
 
 1
 
 
Aktivitør
 
 
 
 
 1
 
 
 
 
 
Sekretær
 
 1
 
 
 
1
 
 1
 
 
 
47
18
10
10
25
3
9
11
28
2

 
 
Generelt sett har pleie- og omsorgstjenestene i Norge mange deltidsstillinger. Dette gjelder også for Skjervøy. Regjering, Storting, LO har gitt uttrykk for at det bør være et satsingsområde at flere deltidsstillinger blir heltid. Det er det ikke vanskelig å være enig i.
 
Man kan få inntrykk av at de som tar opp denne problematikken har liten forståelse for hvorfor det er så mange deltidsstillinger. Pleie- og omsorgstjenestene skal ha personell på arbeid dag og natt, hverdag og helg. De ansatte arbeider 35,5 timers uke. Stillingsstørrelser blir bestemt ut fra hvordan man skal få turnusen til å gå opp: man må ha tilstrekkelig med folk på alle vakter for å gi pasienter/brukerne forsvarlig hjelp og pleie.                                                     
 
De ansatte har fri 2 helger og arbeider den 3. Dette vil si at 2/3 av de fast ansatte har fri hver helg.  For å ha en minimumsbemaning i helgene når de ansatte har fri, må man tilsette i 12-13% stillinger som arbeider hver 3. helg.                                                                                                                                    
 
Med fokus på helg, vil det være mer hensiktsmessig å ansette folk i 2x50% stilling enn i 1x100%.
 
Skulle alle ansatte i pleie- og omsorgstjenesten være tilsatt i minimum 50% stilling ville dette ført til en merutgift på 6,5 mill kr. pr. år.
 
All deltid er ikke uønsket. Noen ansatte ønsker reduserte stillinger som kan kombineres med omsorg for barn, andre er delvis uføretrygdet og det kan være andre grunner til at man ønsker deltid.                                                                                                                         
 
Hvor mye av deltida som er uønsket, har ikke etaten oversikt over. Fagforbundet har signalisert en undersøkelse blant sine medlemmer for å få kartlagt dette.
 
I tider hvor vi snakker om mangel på arbeidskraft, er det helt klart et paradoks at så mange arbeider deltid og slik at deres arbeidskraft ikke blir fullt utnyttet. 
 
2.7.4.1. Kommunen gir garanti for at ingen stillinger er lavere enn 50%
Skjervøy kommunestyre kan bestemme at ingen stillinger i for eksempel pleie- og omsorg skulle ha en lavere stillingsprosent enn 50. Dette ville føre til en årlig merkostnad på kr. 6,5 mill.
 
2.7.4.2. Ansatte i turnus arbeider hver 2. helg
Hvis ansatte i turnus arbeidet hver 2.helg istedenfor hver 3.helg ville stillingene bli større. Dette tiltaket ville nok ikke blitt møtt med glede blant de ansatte.
 
2.7.4.3. Innføring av ”hinkehelger”
Kommunen kan innføre såkalte ”hinkehelger” hvor de ansatte  et visst antall ganger pr. år ikke får fullt ut fri i frihelga, men må arbeide enten lørdag eller søndag.
 
2.7.4.4. Kombinere turnusstillinger med stillinger uten turnus.
Kommunen kan bestemme at stillinger som i dag ikke arbeider turnus, som for eksempel renholdere, skoleassistenter, skal jobbe turnus med helgevakter i pleie- og omsorgstjenesten. 
 
I dag har vi enkelt personer som arbeider som renholdere og som har helgevakt på 12-13% i pleie- og omsorg.
 
Helse- og sosialsjefen og leder for avlastningstiltaket har arbeidet målretta overfor både videregående skole og ungdomsskolen for å få avtaler hvor våre ansatte blir tilsatt som skoleassistenter og dermed får en bedre fordeling på arbeidet fordelt på dag, ettermiddag og helg og hvor stillingsprosenten blir større.
 
Hvis renholder på teknisk arbeider helg i pleie- og omsorg, må renholderen ha fri før og etter arbeidshelg. Teknisk etat må da leie inn vikar og dette blir ikke sett på som positivt.
 
2.7.4.5 Andre turnusordninger.
Det finnes turnusordninger som populært kalles ”oljeturnus” hvor den ansatte arbeider 14 dager og har 14 dager fri. Denne turnusen er vanskelig å kombinere med ansvaret for små barn.
 
Det er eksempler på kommuner som har turnusordninger hvor de ansatte arbeider 3 dager og har 3 dager fri.
 
Andre turnusordninger enn dagens kan drøftes mellom arbeidsgiver og fagforeninger.
 
2.7.4.6 Rekruttering
Det er et nasjonalt problem at det er vanskelig å rekruttere personell til pleie- og omsorgstjenesten. Problemet kan ha mange årsaker: lav status, lav lønn, belastning med å arbeide turnus og uønsket deltid.
 
Rekruttering tas opp i en annen del av planen.
 
 
 
Som oftest er det ansatte i 12-13% helgestilling som ikke har en formell fagutdanning. I flere tilfelle har nyutdannede hjelpepleiere søkt på slike helgestillinger og er blitt fast tilsatt i disse stillingene. Dette gir en rettighet til å få høyere stillinger når disse blir ledige.
 
Oversikt over personell som ikke har formell utdanning:

Ansvar
Virksomhet
Antall 1.april 2010
370
Hjemmesykepleien- personell i eget tiltak i distriktet og aktivitør
7
372
Hjemmehjelp- 7 personer og i tillegg timelønte tilsvarende 50% stilling
7
375
Avlastningstiltak for funksjonshemmede barn og unge
4
377
Psykiatritjenesten
2
378
Tiltak for psykiske utviklingshemmede
5
380
Skjervøy sykestue, sykehjem og skjermet enhet            (5 ansatte på kjøkken kommer i tillegg)
10
 
Totalt
35

 
Helse- og sosialsjefen har sammen med virksomhetslederne arbeidet aktivt og systematisk for at personell uten formell utdanning skal få utdanning. Det er søkt om midler gjennom Kompetanseløftet 2015 til dette formålet. 16 ansatte uten grunnutdanning har i tidsrommet 2004 til 2010 tatt hjelpepleierutdanning/vernepleierutdanning.
 
Tallet overfor viser at vi totalt har 35 personer uten fagutdanning. Hvis en kun regner ansatte i pleien ( her er verken hjemmehjelpere, sekretærer, kjøkkenpersonell og vaskeri med) vil det kun være 10,4% av de ansatte i pleien som ikke har fagutdanning.
 
Etaten er og har vært helt avhengig av en stab med ansatte som går helgevakter og som i utgangspunktet ikke har fagutdanning. Vi har hatt mange dyktige medarbeidere som har kombinert det å arbeide helg hos oss med annet arbeid i hjemmet eller i privat virksomhet.
 
 
 
  
 
 
Befolkningen etter kjønn og alder. 1.1. 2009(Tall fra SSB).
 
Befolkingsutvikling med fokus på eldre over 67 år. (Tall hentet fra SSB)
 

 
2010
2015
2020
2025
%utvikling 2010-2025
0ver 90 år
20
22
21
24
20%
80-89
104
112
118
155
49%
67-79
305
388
435
432
42,6
Sum befolkning over 67 år
429
522
574
611 – 20,3%av totalbefolkningen
 

 
Etter 2025 vil den store gruppa med etterkrigsfødte slå inn for fullt for de over 80 år. Befolkning over 80 vil stige ytterligere fra 2025- 2030.
 
Når antall  eldre øker vil dette ha sterk innvirkning på behov for hjelpetiltak.                                                                                                                       
 
På landsbasis og også i Skjervøy er det en stor økning av antall unge ressurskrevende brukere.    Data fra Ressurssenter for omstilling i kommunene (april 2007) viser at i 2006 var 31% av brukerne av hjemmetjenester under 67 år, mens hele 62% av ressursene gikk til denne brukergruppa. Det er grunn til å anta at dette også gjelder for Skjervøy.
 
 
 
 
Det stigende antall eldre vil kreve økt kompetanse både i forhold til kunnskap om demenssykdom og kompleksiteten i eldres sykdomsbilder.
 
Det vises til Plan for demensomsorg hvor forekomst av demens er beskrevet. I aldersgruppa 65-69 år er det 0,9% som har en form for demenssykdom. Tallet stiger til 31,7% i aldersgruppa 85-89 år. Fra 90 år har hele 40,7% utviklet en form for demenssykdom. Det at vi får flere eldre og at vi lever stadig lenger vil føre til en stor økning i antall demente i Skjervøy i åra fremover. I 2009 hadde vi 323 innbyggere i Skjervøy over 70 år. I følge forekomstberegninger fra helse- og omsorgsdepartementet har 42 av disse utviklet en demens sykdom. Beregninger viser at minst 50% av disse bor utenfor institusjon og dermed vil trenge hjelp fra hjemmetjenesten.
Helse- og sosialetaten er i gang med å utarbeide en Plan for kreftomsorg og lindrende behandling.
 
Det fremkommer av tall fra Kreftregisteret for 2008 at 14000 menn og 12000 kvinner fikk en kreftdiagnose i løpet av dette året.
 
For Skjervøy har Kreftregisteret gjort følgende registreringer:

Diagnoseår
1990
1999
2003
2007
2008
Antall krefttilfeller
6
12
18
16
13

 
De fleste som får kreftsykdom er over 50 år og halvparten av tilfellene inntreffer etter fylte 70 år.
 
I Norge lever det 190.000 personer som har eller har hatt en kreftdiagnose. I Skjervøy kommune var det pr. 31.12.08 117 personer som har eller har hatt en kreftdiagnose mot 67 personer i pr. 31.12.98.
 
Kreftforekomsten er økende. Dette skyldes bedre diagnostiseringsmetoder, økende antall antall eldre og økt risiko for bryst-, tarm og lungekreft. Livsstilsfaktorer som overvekt, lav fysisk aktivitet og røyking er også medvirkende årsaker til økt forekomst av kreft.
Det fremgår av registreringer fra Skjervøy sykestue og sykehjem at hoveddiagnoser ved innleggelser på sykestua, sykehjemmet og skjermet enhet:
  • Demens
  • Komplekse sykdomstilstander hos eldre
  • Kreftsykdom
  • Hjerte- kar sykdommer
  • Lungesykdommer
  • Diabetes
 
 
 
Det fremgår videre av registreringer i hjemmetjenestene at hoveddiagnoser er:
  • Demens
  • Komplekse sykdomstilstander hos eldre
  • Kreftsykdom
  • Psykiske lidelser
  • Rusrelaterte lidelser
  • Hjerte- kar sykdommer
  • Lungesykdommer
  • Diabetes
Kommunen har etablert tjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming. Brukerne blir eldre og mer hjelpetrengende. Dette vil gi utfordringer både i forhold til bemanning og kompetanse.
 
Kommunen har etablert omsorgsboliger og avlastningstiltak for barn og unge med store funksjonsnedsettelser og behov for koordinerte tjenester. Også her vil det være behov for økt bemanning og økt kompetanse for å gi gode tilbud.
 
Samhandlingsreformen er lagt frem fra regjeringa til politisk behandling i Stortinget i april 2010.
 
Reformen er en av de største helsereformer i vår tid og pålegger kommunene et stort ansvar for pasienter/brukere. Pasientene vil enda raskere enn i dag være utskrevet fra spesialisthelsetjenesten og det vil da være et kommunalt ansvar å gi god og forsvarlig hjelp til pasientene.
 
Sentrale spørsmål i reformen er: 
  • Hvilke tilbud overfor pasienter/ brukere skal kommunen ha ansvar for
  • Hvilke tilbud må iverksettes på regionalt nivå
  • Hvilke tilbud må gis i spesialisthelsetjenesten
 
Forebygging, folkehelse, samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og regioner og spesialisthelsetjenesten er sentrale områder i reformen.
 
Helse- og sosialsjefen har hatt møter med ledere og fagfolk i etaten hvor vi har gjennomgått innholdet i Samhandlingsreformen og sett på de tilbud og tjenester som er utviklet i kommunen. Kommunens ledere og politikere har deltatt i konferanser både regionalt og på fylkesnivå med Samhandlingsreformen som tema.
 
Helsedirektoratets rundskriv IS- 1/2010 Nasjonale mål og hovedprioriteringer skal gi bl.a. kommunene kjennskap til Stortingets mål og hovedprioriteringer, samt departementets og direktoratets planer for helse- og omsorgsfeltet i 2010.
 
Hovedbudskapet for kommunene er listet opp i 10 punkter med vekt på forebyggende arbeid, samarbeid kommunene i mellom og mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, styrke den elektroniske kommunikasjon og utvikling av kommunehelsetjenesten.
 
Målsettingene fremgår under følgende hovedområder:
  • Folkehelse
  • Spesialisthelsetjeneste
  • Helse- og omsorgstjenester i kommunen
    • Omsorgstjeneste
    • Primærhelsetjeneste
  • Samhandling
 
 
Når man ser på befolkingsprognoser, pasientgrupper i dag og i fremtida og de forventninger som stilles til kommunen gjennom blant annet Samhandlingsreformen vil følgende være viktige satsingsområder:
 
  • Utvikle og bygge ut kompetansen på Skjervøy sykestue både gjennom å etablere flere senger, øke grunnbemanninga og øke kompetansen i forhold til videreutdanning både for høgskoleutdannet personell og personell på videregående nivå
  • Utvikle å bygge ut kompetansen i hjemmetjenesten for å ta imot pasienter tidligere i sykdomsforløpet, flere eldre pasienter, flere med demenssykdom og unge ressurskrevende brukere. Dette må skje ved bemanningsøkning og videreutdanninger for høgskoleutdannet personell og personell på videregående nivå
  • Utvikle kompetansen i psykiatri- og rustjenesten med videreutdanninger for høgskoleutdannet personell og personell på videregående nivå
  • Utvikle kompetansen for å ivareta behov hos personer med psykisk utviklingshemming med komplekse sykdomsbilder og funksjonshemmede barn med store funksjonsnedsettelser
 
 
  
 
 
 
Slik det fremgår av kap. 2 har man i flere virksomheter innafor pleie- og omsorg en god grunnbemanning for å møte dagens behov.
 
Når det gjelder hjemmetjenesten og Skjervøy sykestue og sykehjem er det både gjennom årsmeldinger og tilsyn slått fast at grunnbemanninga er for dårlig både for å tilfredsstille brukernes behov og fordi ansatte har for stor arbeidsbelastning. Utfordringene er økende bl.a. på grunn av at pasienter utskrives fra spesialisthelsetjenesten tidligere og tidligere i sykdomsforløpet. Denne tendensen vil bli forsterket ved gjennomføring av Samhandlingsreformen.
 
Skjervøy har en godt utbygd psykiatritjeneste hvor man har fått anerkjennelse fra spesialisthelsetjenesten for det tilbudet som gis. Samtidig er forventningene til kommunen stadig økende for å gi tilbud til flere og stadig sykere pasienter. Denne tendensen vil forsterkes i Samhandlingsreformen
 
I tjenesten for psykisk utviklingshemmede er grunnbemanninga forholdsvis god, men preges av at flere av de fast ansatte er langtidssykemeldt/ midlertidig uføretrygdet. Dette er en rettighet for de ansatte, men fører til redusert kvalitet fordi det vanskeliggjør rekruttering til stillingene.
 
I avlastningstiltaket er tjenesten bygd opp om helgeavlastning. Dette gjør at virksomheten i stor grad kun har behov for bemanning i helgene. Dette gir problemer både i forhold til rekruttering og kvalitet.
 
Flere av disse tiltakene er tatt opp i økonomiplan/vil bli tatt opp i tida fremover.
 
 
Ansatte har fått permisjon med lønn for å ta videreutdanninger som beskrevet nedenfor. I tillegg stipend for kjøp av bøker m.m. En videreutdanning i eldreomsorg for sykepleier (60 studiepoeng) er et deltidssstudium over 2 år. I studiet inngår samlinger og praksisperioder. Permisjon med lønn under samlinger og praksisperioder betyr at etaten må leie inn vikar og for dette studiet utgjør vikarleie kr. 60.000 x 2 for fullført studium. Det er videre blitt stilt krav til 2 års bindingstid etter endt studium.
 
Det er ikke gitt tilskudd til reise – og oppholdsutgifter.
Disse vilkårene har vært kjent for de ansatte.
 
Helse- og sosialsjefen sendte i januar 2010 brev til oppslag til alle virksomheter hvor ansatte som var interessert i videreutdanning skulle melde fra om dette innen 1.mars 2010.
 
Kun 1 har gitt uttrykk for ønske om å ta videreutdanning.
 
 

Skjervøy sykestue
Grunnbemanning i helg er for dårlig i forhold til kompetansen som kreves ved utskriving av dårlige pasienter fra spesialisthelsetjenesten tidlig i sykdomsforløpet.                                                                      
Det er behov for flere sykepleiere i helgene
Hjemmetjenesten
På bakgrunn av tidlig utskriving fra spesialisthelsetjenesten, kreftpasienter som ønsker å bo hjemme m.m., er det behov for en døgnbemannet hjemmetjeneste.
Det er behov for nattevaktstilling i hjemmetjenesten.
Hjemmetjenesten
Stadig flere arbeidsoppdrag/tilsyn og komplekse sykdomstilfeller vil kreve større bemanning og kompetanse år for år.
Det er behov for å tilsette flere sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere
Avlastningstiltaket
På grunn av organisering av tjenestetilbud med vekt på helgeavlastning, vil stillingshjemlene være små slik at det blir vanskelig å rekruttere fagfolk.
Stillingene i avlastningstiltaket må ha større stillingsbrøk gjennom kombinasjoner med stillinger i barnehage/skoler uten turnus.  
Omsorgen for psykisk utviklingshemmede
Nye utfordringer med aldring og komplekse sykdommer i brukergruppa fører til behov for høyere kompetanse.
Omgjøre eksisterende stilling(er) på videregående nivå til stilling med krav om høgskoleutdanning
Psykiatritjenesten
Behov for en bredere kompetanse i personalgruppa. Bør på sikt vurdere å omgjøre eksisterende stilling til vernepleierstilling.

 
Her er dagens kompetanse vurdert opp mot fremtidige behov hos brukerne og de forventninger som er signalisert fra statlig hold.

Type videreutdanning
Tidsrom
Behov -antall
Videreutdanning i aldring og eldreomsorg
1 sykepleier sykestua/ sykehjemmet og 1 sykepleier hjemmetjenesten har begynt på denne utdanninga høsten 2009 og vil være ferdig i 2011. Det vil i perioden frem mot 2015 være behov for flere med slik videreutdanning
4
Videreutdanning i psykisk helsearbeid/rusomsorg
Vi har 3 sykepleiere med videreutdanning. Vi vil ha behov for at flere tar videreutdanning frem mot 2015
2
Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende behandling
Vi har 1 sykepleier med videreutdanning. Vi trenger 1 sykepleier til med slik videreutdanning innen 2015
1
Videreutdanning i diabetes
Vi har en sykepleier med videreutdanning i diabetes som er ansatt på legekontoret. Vi trenger en til frem mot 2015
1
Videreutdanning i rusomsorg
Modul 1 er gjennomført av 5 ansatte. Modul 2 starter 2010 (15studiepoeng)
2
Videreutdanning i demens og alderspsykiatri
Behov både for sykehjemmet, skjermet enhet og hjemmetjenesten
3
Videreutdanning i administrasjon og ledelse
Leder for hjemmetjenesten og leder for Skjervøy sykestue og sykehjem vil ha slik utdanning i 2010. Ønskelig at flere ledere tar slik utdanning
1
Videreutdanning i klinisk sykepleie
Med fordypning (30 studiepoeng) i lungesykepleie
1

 
 
Her er dagens kompetanse vurdert opp mot fremtidige behov hos brukerne og de forventninger som er signalisert fra statlig hold.
 

Type videreutdanning
Årstall
Antall
Aldring og eldreomsorg
Vi har ingen i dag. Behovet for slik utdanning er stort frem mot 2015
3-4
Psykisk helse/psykisk helse og rusomsorg
Vi har 2 og trenger flere innen 2015
2
Kreftomsorg
Vi har 4 og prioriterer ikke dette i perioden
 
Demens og alderspsykiatri
Aktuelt både for sykehjemmet, skjermet enhet og hjemmetjenesten
2

 
 
Helse- og sosialsjefen og virksomhetslederne har drevet en aktiv kampanje for at egne ansatte uten formell utdanning skal bli hjelpepleiere/helsefagarbeidere. Vi har lyktes godt med dette motiveringsarbeidet og 16 ansatte har tatt grunnutdanning – 15 helsefagarbeider og 1 vernepleier.
 
I 2010 vil ytterligere 3 få sin grunnutdanning og 1 i 2011:
 
Det er søkt midler gjennom Kompetanseløftet til dette tiltaket.
 
Ut fra det store rekrutteringsbehovet i årene fremover må det stilles garanti for at alle som ønsker lærlingplass for å bli helsefagarbeider skal gis mulighet til dette.
 
Kommunen har de seineste år tatt inn 3 lærlinger hvert år og da slik at vi hele tida har 6 lærlinger i ”systemet”.
 
Det har over flere år vært arrangert fagdager som opplæring for store grupper ansatte.
Fagdagens innhold blir bestemt av de ansatte og virksomhetsleder i forhold til det aktuelle opplæringsbehov. Fagdagen arrangeres i egen kommune for at så mange som mulig skal kunne delta. Det brukes enten eksterne eller interne lærekrefter.                                                 
Vi har svært god erfaring med fagdager: aktuelle tema tas opp, ansatte i en virksomhet får anledning til møtes på annen måte enn i hverdagen og noen ganger møtes ansatte i flere virksomheter. Arbeidsgiver spanderer god lunsj, men det er ellers et rimelig tilbud fordi det ikke er reise- eller oppholdsutgifter. I tillegg til at dette dekker et opplæringsbehov er det et godt personalpolitisk tiltak.
 
Gjennom eget prosjekt i kreft og lindrende omsorg har kommunen hatt midler slik at tilbud om fagdag kunne gis til ansatte i flere virksomheter.
 
Behov for fagdager er registrert slik for 2010 og 2011:
 

Virksomhet
Tema
Kostnad/antall deltakere
Hjemmetjenesten
Utfordrende atferd
Ernæring
Etikk
1 fagdag pr. år med ca 15 deltakere.
Avlastningsboligen
Utfordrende atferd
Aktivisering
1 fagdag pr. år med 15 deltakere
Psykiatritjenesten
Utfordrende atferd
Ernæring
Kunnskap om psykiske sykdommer
1 fagdag pr. år med 15 deltakere
Malenaveien 2 &4
Aldring- psykisk utviklingshemmede
Sorg
Diabetes
Aktivisering 
Utfordrende atferd
1fagdag pr.år med 15 deltakere
 Sykestue, sykehjem og skjermet enhet
Utfordrende atfred
Kunnskap om demens
1 fagdag pr.år med12-15 deltakere

 
Fagdag for ca. 15 deltakere har en kostnad på 30.000 som inkluderer innleie av vikar, utgifter til forelesere og lunsj for deltakerne.
 

Sykestua, sykehjemmet og skjermet enhet
Kreftavdeling og psykogeriatrisk avdeling
2 ansatte 1 gang pr. år
Hjemmetjenesten
Undervisningshjemmetjenesten. Nevrologisk avdeling
2 ansatte 1 gang pr. år
Psykiatritjenesten
Døgnenhet, Åsgård sykehus og Troms Klinikken
2 ansatte 1 gang pr. år
Omsorgsboligene Malenaveien 2&4
Lærings- og mestringssenter
2 ansatte 1 gang pr. år

 
 
Det er viktig at ansatte kan reise på kurs når økt kompetanse er påkrevd. Kursbudsjettet i etaten er lite og ofte vurderes andre måter for kompetanseheving som bedre egnet for å nå flere.
 
 
 
Både sykestua/sykehjemmet, hjemmetjenesten, psykiatritjenesten og avlastningstiltaket har hatt internundervisning for de ansatte. Ansatte som har vært på kurs skal videreformidle sin kunnskap til andre. Kreftsykepleier, legene med flere har bidratt til økt kompetanse gjennom internundervisning.
 
Det er ikke alltid enkelt å få dette til å fungere over tid.
 
Ansatte i hjemmetjenesten og ansatte i psykiatrien har fått tilbud om veiledning over tid. Denne veiledning har vært gitt av psykolog og psykiatrisk sykepleier fra Senter for psykisk helse i Nordreisa.
 
Kreftsykepleier og psykiatrisk sykepleier har hatt veiledning for ansatte i andre virksomheter.
 
Sykepleierforbundet har vært opptatt av muligheten for kollegaveiledning. Arbeidsgiver har vært positiv til at et slik tilbud skulle organiseres i arbeidstida, men pr. dags dato er det ikke kommet i gang.
 
Etaten vil se på muligheten for regelmessig veiledning for ansatte i alle virksomheter hovedsakelig ved bruk av egne ressurser.
 
For å få til størst effekt både når det gjelder kunnskap, god personalpolitikk og kostnadseffektivitet bør det satses slik:
·        Fagdager
·        Hospitering
·        Veiledning
·        Intern undervisning
·        Kurs
 
 
Det er etablert følgende nettverk i Nord-Troms:
 
  • Kreft
  • Rus
  • Demens
  • Lunge
 
Her deltar alle kommunene i Nord-Troms. Man utveksler erfaringer og lærer av hverandre. Det er ønskelig å etablere et eget nettverk for diabetes.
 
 
 
 
Målet for kommunen er å være en organisasjon hvor læring og utvikling er i fokus.
 
For å få dette til et det viktig å satse på grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning.
 
Finansiering av grunn-, videre- og etterutdanning har delvis vært gjort ved bruk av fond, årets budsjettmidler, midler gjennom prosjekt og midler i Kompetanseløftet.
 
Det vil i tida fremover være nødvendig at etaten tilføres kommunale midler for å kunne gjennomføre tiltak som nevnt overfor. 
 
Helse- og sosialsjefen har ansvar for at dette tas opp i forbindelse med arbeidet med økonomiplanen.
 
 
 
 
Dette kapitelet vil handle om rekruttering til stillinger i pleie- og omsorgstjenesten i Skjervøy.
 
 
Hvordan kan vi i dag og i tida fremover rekruttere til:
  • Sykepleierstillinger
  • Vernepleierstillinger
  • Hjelpepleierstilling
  • Hjemmehjelpstillinger
  • Personell uten formell fagutdanning som arbeider i helgene
 
Behovet for rekruttering knyttes opp mot følgende situasjoner:
·        Pasienter/brukere som har diagnoser/sykdomsbilder som krever ny/utvidet bemanning og kompetanse, jfr. pkt. 3.2.
·        Aldring i befolkningen frem mot 2025 vil kreve økt bemanning og kompetanse, jfr. pkt. 3.1.
·        Statlige krav og forventninger, jfr. pkt. 3.3. og 3.4.
·        Ansatte går av med pensjon ved oppnådd aldersgrense, jfr. pkt. 2.6.
·        Ansatte slutter av andre grunner: flytter, blir uføretrygdet m.m.
 
 
Vi har relativt god tilgang på sykepleiere og hjelpepleiere.
 
5.2.1 Hva gjør vi dag:
 
5.2.1.1. Høgskoleutdannet personell.
Hovedsaklig skjer rekruttering ved at kommunens egne innbyggere utdanner seg til sykepleiere og ønsker å bo og arbeide i kommunen. Utdanninga skjer enten desentralisert eller ved fulltidsstudium. Den desentraliserte sykepleierutdanninga har vært en viktig faktor for rekruttering. Vi har også fått utdannet vernepleiere gjennom en desentralisert modell. Ansatte i deltidsstillinger som tar grunnutdanning vil få stipend med kr. 10.000 ved oppstart og 10.000 ved fullført utdanning.
 
5.2.1.2 Hjelpepleiere/helsefagarbeidere
Skjervøy videregående skole har vært helt avgjørende for den gode rekrutteringa. Vi har hatt et godt samarbeid med SVS.
Helse- og sosialsjefen og virksomhetslederne har hatt fokus på at ansatte uten formell utdanning skulle ta utdanning og har motivert sterkt til dette. I perioden fra 2004 til 2010 har 16 ansatte tatt grunnutdanning (15 som hjelpepleiere og 1 vernepleier).
 Det har vært gitt kr. 10.000 i stipend ved oppstart av utdanning og 10.000 ved fullført studium.
 
Den tidligere utdanninga for hjelpepleiere med teoriopplæring gjennom videregående skole og praksisperioder i virksomhetene, førte til bedre rekruttering til yrket i Skjervøy kommune enn dagens lærlingebaserte ordning gjør.
 
5.2.1.3. Lærlinger
Kommunestyret har satt av midler til lærlinger. Helsefagarbeiderlærlinger har vært prioritert og det har de siste åra vært tatt inn 3 lærlinger hvert år slik at vi samlet har hatt 6 lærlinger i systemet hele tida.
Ofte har lærlingene vært personell som har vært ansatt i deltidsstilinger.
Det har vært arbeidet med kvaliteten i læresituasjonen. Virksomhetsleder for hjemmetjenesten er fagkontakt. Vi har et godt samarbeid med Opplæringskontoret KomOpp. Veilederkorpset har laget en egen, kommunal opplæringsplan for lærlingene som KomOpp har gitt svært gode tilbakemeldinger på.
 
5.2.1.4. Rekrutteringstiltak retta mot elever i grunnskole/videregående skole
Vi har laget et opplegg i samarbeid med Fagforbundet hvor hjelpepleiere/helsefagarbeidere orienterer ungdomsskoleelever om yrket.
 
Lederne våre orienterer elevene ved SVS om mulighetene om å søke sommerarbeidsplass. Dette skjer ved samarbeid mellom etaten og lærerne, ved direkte informasjon i klassene og ved oppslag.
 
Vi planlegger nå en informasjonskampanje om hva det vil si å være helsearbeider retta mot 7. og 8.klasse i grunnskolen.
 
Hjelpepleiere hos oss har deltatt i kampanjen helsefagarbeidere for å skape et godt omdømme og motivere til fremtidig yrkesvalg.
 
Vi har tatt inn sommervikarer på 15-16 år. Dette er både et rekrutteringstiltak, bidrar til aktivitet for beboerne og avlaster de fast ansatte i hektiske feriemåneder.
 
 
 
 
5.2.1.5. Mottak av vikarer/opplæring av vikarer
Alle vikarer uten fagutdanning får en opplæring som strekker seg over 4 dager eller mer hvis de har behov for dette. Viktig at møtet med arbeidsplassen skal være positivt og man skal føle seg trygg.
 
Vikarens møte med pleie- og omsorgstjenesten skal preges av positivitet og imøtekommenhet både fra ledelsen og de ansatte.
 
Vi tilbyr vikarene våre førstehjelpskurs og egen opplæring.
 
Fagforbundet i samarbeid med kommunen har våren 2010 arrangert kurs over 3 kvelder for vikarer/ansatte uten formell utdanning. Svært mange deltok og tilbakemeldingene var svært positive. Det ble utarbeidet eget kurshefte og vi planlegger å bruke dette opplegget også i fremtida.
 
Det er svært viktig å få vikarer til ferieavviklinga hvor alle vakter for alle ansatte som har ferie må dekkes av vikarer. Vi begynner allerede i januar med planlegging av ferien. Det er viktig for våre brukere at drifta er forsvarlig og det er viktig for de ansatte at vi har vikarer med utdanning og/eller erfaring.
 
Vi gir gode tilbud til ferievikarene og oppnådde i 2010 at 16 sykepleiere fra andre deler av landet ønsker å komme til Skjervøy for å arbeide i våre tjenester. Dette har betydning for fremtidig rekruttering, for bygging av godt omdømme og for å få en forsvarlig drift i virksomhetene. Når vikarene kommer hit må det stilles bolig til disposisjon og de må møte ledere og ansatte som tar godt i mot dem.
 
 
Vi har i dag problemer med å rekruttere fagfolk til følgende områder:
  • Nattevaktstillinger
  • Hjemmehjelpstillinger
  • Helgestillinger på Skjervøy sykestue og sykehjem
  • Hjelpepleiere/helsefagarbeidere i avlastningsboligen med fokus på avlastning i helgene
 
Gode arbeidsmiljø og god ledelse som møter og ser de ansatte og er imøtekommende overfor de ansattes behov for tilrettelegging er viktig for rekruttering. For å opprettholde ei forsvarlig drift vil det ikke alltid være mulig å kunne imøtekomme de ansattes behov til enhver tid.
 
Det vil også være viktig å vurdere lønnsmessige tiltak overfor enkelte grupper som det er vanskelig å rekruttere til.
 
Det er store problemer med å rekruttere fagutdannet personell til deltidsstillinger. Hovedbekymringa her er avlastningstiltaket med fokus på brukernes behov for avlastning i helg. For å gjøre disse stillingene attraktive må stillingsstørrelser økes. Den eneste mulige måten å gjøre dette på er at det inngås samarbeidsavtaler med grunn- og videregående skoler om at helse- og sosialetaten tilsetter helsefagarbeidere som følger barnet på skolen på dagtid og som arbeider turnus med ettermiddags- og helgevakter. Slike avtaler er inngått mellom helse- og sosialetaten og kultur- og undervisningsetaten og også med Skjervøy videregående skole. Dette har vært svært positivt.
 
Når det gjelder rekruttering til 10 helgestillinger ved Skjervøy sykestue og sykehjem, må man være villig til å se på kombinasjonsstillinger både innen etaten og i forhold til andre etater. Eksempler her er at aktivitørstilling, stilling på kjøkken og vaskeristilling kombineres med helgestilling med arbeid hver 3.helg. Dette bidrar også til høyere stillingsstørrelser.
 
 
Vi må bygge videre på dagens gode ordninger og systemer slik disse fremgår av pkt. 5.2. og 5.3.
 
Det må satses på utbygging av grunnbemanning og at de ansatte øker sin kompetanse i forhold til de utfordringer som vil komme, jfr. pkt. 4.1, 4.2, 4.3, 4.4 og 4.6.  
 
Det må være et overordnet målsetting for kommunen å sette i verk tiltak for å redusere uønsket deltid, jfr. pkt.2.7.
 
Alle som ønsker lærlingeplass som helsefagarbeider, må få innvilget lærlingeplass.
 
Det må satses på omdømmebygging slik at ansatte og vikarer oppfatter pleie- og omsorgstjenestene i Skjervøy som attraktive arbeidsplasser. Ledelsen og de ansatte skal være imøtekommende,  troverdig og utviklende.
 
 
 
 
Helse- og sosialsjefen har sammen med de 5 virksomhetslederne i pleie- og omsorgstjenestene laget en oversikt over personalpolitiske tiltak som skal bidra til gode arbeidsmiljø og god trivsel for de ansatte. Og som derigjennom bidrar til at ansatte opplever arbeidet og arbeidsplassen som god og meningsfull.
 
  • Ledelsen skal være bevisst på kommunens overordnede verdier: imøtekommende, troverdig og utviklende og ha disse verdiene i fokus i alle møter med de ansatte
  • Alle virksomhetene har fokus på betydning av trivsel og gode arbeidsmiljø
  • Alle lederne praktiserer en åpen dør hvor lederne skal være tilgjengelig og tilstede for de ansatte
 
 
  • Alle lederne er opptatte av å legge tilrette for permisjoner, avspasering, deltakelse på kurs. Så langt det er mulig innafor eksisterende budsjettrammer og de krav som må ivaretas i forhold til forsvarlig drift, prøver lederne i samarbeid med den ansatte å finne løsninger
  • De ansatte skal vite at lederne prøver så langt det er mulig å tilrettelegge, men noen ganger vil det ikke være mulig å imøtekomme den ansatte fullt ut
  • Lederne er lydhør og opptatt av å ”se” den enkelte ansatte og iverksette tiltak når man ser at ansatte er i vanskelige situasjoner
  • Opptatt av medbestemmelse, lytte og delegere ansvar
  • Være åpen for omplassering
  • Sosiale tiltak med vekt på trivsel og aktivitet:
    • Sosialtur 1 gang pr. år
    • Juletilstelning for alle ansatte i turnus(avsatt midler i budsjettet til dette tiltaket)
    • Juletilstelninger på alle arbeidsplasser med markering av runde dager, mat og hyggelig samvær( helse- og sosialsjefen deltar på tilstelningene)
    • Fredagskos
    • Bruk av treningssal og treningsrom for de ansatte
    • Helse- og sosialsjefen ga de ansatte kr. 30.000 i 2010 til bruk til sosialt samvær, trivsel og trim. Det er opprettet egen gruppe som disponerer midlene og tildeler midler til ansatte etter søknad. Svært positivt trivselstiltak – satser på nye midler i 2011
  • Satsing på fagdager etter opplæringsbehov hos de ansatte. Her vektlegges økt kompetanse, treffe arbeidskamerater i egen og andre virksomheter, god mat og et løft i hverdagen. Koster mye fordi det må leies inn vikar, men er svært viktig å gjennomføre i alle virksomheter hvert år.
  • Gode systemer på opplæring av nytilsatte og vikarer slik at den ansatte skal føle seg trygg på at hun/han mestrer arbeidsoppgavene
 
 
Viktig å ta vare på de gode ordningene som vi allerede har og videreføre disse.
 
Det er mange ansatte den enkelte leder skal ”se” og følge opp. Det er viktig at ledertettheten i pleie- og omsorgstjenestene som i dag er lav, økes i fremtida. Det er store krav til dagens ledere når det gjelder oppfølging og tilrettelegging.
 
Pleie- og omsorgstjenestene har små budsjett til etterutdanningstiltak. Det må søkes om utvidede rammer til fagdager og andre etterutdanningstiltak jfr. pkt.4.8. 
 
 
 
 
 
 
1.Kompetanse i forhold til mangelfull grunnbemanning.

Tiltak
Virksomhet
Beskrivelse
1
Skjervøy sykestue (og sykehjem)
Økt sykepleierbemanning i helgene for å møte dagens og fremtidas kompetansekrav i forhold til pasienter som blir skrevet ut tidlig i sykdomsforløpet.
2
Hjemmetjenesten
Opprette nattevaktstilling i hjemmetjenesten
3
Hjemmetjenesten
Økt bemanning i forhold til pasienter utskrevet tidlig i sykdomsforløpet
4
Avlastningstiltaket
Vurdere virkemidler for høyere stillingsbrøker
5
Omsorg psykisk utviklingshemmede
Gjøre om eksisterende stilling til stilling med høgskoleutdanning
6
Psykiatritjenesten
Gjøre om sykepleierstilling til vernepleierstilling
Helse- og sosialsjefen er ansvarlig for å melde inn tiltakene i økonomiplan for 2011- 2014.

 
 
2. Videreutdanning for høgskoleutdannet personell

Tiltak
Type videreutdanning
Periode/antall
4
Aldring og eldreomsorg
I 2011/2
5
Aldring og eldreomsorg
Innen 2015/2
6
Psykisk helsearbeid/rusomsorg (60 studiepoeng)
Innen 2015/2
7
Rusomsorg - modul 2( 15 studiepoeng)
I 2010/1
8
Kreft og lindrende omsorg
Innen 2015/1
9
Diabetes
Innen 2015/1
10
Demens og alderspsykiatri (30 studiepoeng)
Innen 2015/1
11
Klinisk sykepleie med fordypning lungesykdom
Innen 2018/1
12
Videreutdanning i administrasjon og ledelse
Innen 2018/1
Helse- og sosialsjefen er ansvarlig for å melde inn tiltakene i økonomiplan for 2011-2014.
Helse- og sosialsjefen er ansvarlig for å lage retningslinjer for gjennomføring av videreutdanning og å søke om midler gjennom Kompetanseløftet.
 

 
 
3. Fagskole/videreutdanninger for personell med videregående utdanning

Tiltak
Type videreutdanning
Periode/antall
13
Aldring og eldreomsorg
Innen 2015/2 -2018/2
15
Psykisk helse
Innen 2015/1 – 2018/1
16
Psykisk helse/rus
Innen 2015/2
17
Demens og alderspsykiatri
Innen 2015/1
Helse- og sosialsjefen er ansvarlig for å melde inn tiltakene i økonomiplan for 2011-2014.
Helse- og sosialsjefen er ansvarlig for å lage retningslinjer for gjennomføring av videreutdanning og søke om midler gjennom Kompetanseløftet.
 

 
  
 
4. Retningslinjer og finansiering av utdanningspermisjoner

Godkjente utdanninger som nevnt under pkt. 2 og 3 skal gis med lønn og slik at den ansatte også får lønn under samlinger og i praksisperioder. Helse- og sosialsjefen sammen med den/de aktuelle virksomhetsledere prioriterer søkerne med vekt på fartstid i kommunen, mulighet for virksomheten til å gi en slik permisjon og hvor relevant utdanninga er for virksomheten. Det gis stipend til kjøp av bøker og lignende, men ikke til reise- og oppholdsutgifter. Alle slike permisjoner skal gis med bindingstid og krav om tilbakebetaling av lønnsmidler hvis utdanning avbrytes.
Helse- og sosialsjefen er ansvarlig for at kostnader i forbindelse med utdanning som ikke kan dekkes over eget budsjett eller gjennom tilskuddsmidler søkes innarbeidet i økonomiplanen.

 
 
5. Grunnutdanning/inntak av lærlinger

Skjervøy kommune forplikter seg til å ta i mot 3 helsefagarbeiderlærlinger hvert år slik at kommunen til enhver tid har 6 lærlinger.
 
Innen 2012 skal kommunen gi garanti for at alle som ønsker det skal få tilbud om lærlinge-plass som helsefagarbeider i Skjervøy kommune.
 
Ansatte i deltidsstillinger skal få et stipend med kr. 15.000 ved oppstart og kr. 15.000 ved dokumentert godkjent helsefagutdanning.
Helse- og sosialsjefen er ansvarlig for at midler til lærlinger i helsefagarbeiderfaget søkes innarbeidet i økonomiplanen.

 
 
6. Etterutdanning

Fagdag, jfr. 4.8.1. 
Den enkelte virksomhetsleder har ansvar for å planlegge og gjennomføre fagdager og da gjerne som et samarbeid med flere virksomheter. Økonomi skal avklares med helse- og sosialsjefen og søkes løst gjennom bruk av budsjettmidler, prosjektmidler eller fond. Helse- og sosialsjefen er ansvarlig for å ta behov for friske midler opp i forbindelse med økonomiplan.
Hospitering, jfr. 4.8.2.
Den enkelte virksomhetsleder har ansvar for gjennomføring. Tiltaket skal løses ved bruk av eksisterende midler.
Intern undervisning,      jfr. 4.8.4
Virksomhetslederne har ansvar for internundervisning
Veiledning,        jfr. 4.8.5
Virksomhetslederne er ansvarlig for å kartlegge behovet for veiledning og lage en plan for gjennomføring
Kurs, jfr. 4.8.3
Deltakelse på kurs avgjøres av virksomhetsleder og dekkes innafor eksisterende budsjett
Helse- og sosialsjefen er ansvarlig for at behov for midler utover eksisterende budsjett-rammer blir tatt opp i forbindelse med økonomiplan

   
 
 
7. Virkemidler for å redusere antall deltidsstillinger

1)      Så langt det er mulig skal nye stillinger opprettes i stillingsbrøk 50% eller mer
2)      For å redusere antall helgestillinger skal så mange stillinger som mulig innafor pleie- og omsorg arbeide turnus med helg. Et eksempel er at 50% stilling for aktivitør tilknyttes helg i en av virksomhetene og man oppnår 63% stilling som en fordel både for ansatt og virksomheten.
3)      Stillinger uten turnus i andre virksomheter/etater kombineres med turnusstillinger. Eksempel her er at renholdstillinger i teknisk etat kombineres med helgestilling på Skjervøy sykestue og sykehjem.
4)      Stillinger som skoleassistenter kombineres med stilling i avlastningstiltaket slik at helse- og sosialetaten ansetter helsefagarbeider som arbeider turnus med helg.
5)      Helse- og sosialsjefen i samarbeid med fagforeningene vurderer muligheten ved å innføre ”hinkehelger” for de ansatte i pleie- og omsorgstjenesten.
Rådmannen har ansvar for å følge opp tiltak 3 og 4. Helse- og sosialsjefen har ansvar for å følge opp/melde inn i økomomiplanen tiltak 1,2 og 5.

 
 
8. Stimuleringstiltak overfor ansatte

Dagens ordninger videreføres.
Det skal være fokus på nye tiltak som øker trivsel og fysisk aktivitet.
Trivselstiltak og fysisk aktivitet videreføres i åra fremover ved bruk av fondsmidler
Helse- og sosialsjefen og virksomhetslederne har ansvar for oppfølging

 
 
 
 
Del dette...