|  | | | Norsk film har opplevd suksess de siste årene, både når det gjelder produksjoner og publikumsoppslutning. Dette vil regjeringen følge opp med offensiv satsing.
Det forsikret kulturminister Trond Giske (Ap) da han fredag orienterte om stortingsmeldingen om norsk films fremtid. Som seg hør og bør ble meldingen med det betegnende navnet «Veiviseren. For det norske filmløftet», presentert på kinoen «Soria Moria» i Oslo.
– Dette er den største og bredeste gjennomgang av norsk film siden 1980-årene. Ja, kanskje enda lenger tilbake. Regjeringen legger opp til en offensiv satsing, som blir en viktig del av Kulturløftet, sa kulturministeren ut i en sal fullstappet med presse- og filmfolk.
Han varsler en betydelig omorganisering av statens innsats på filmfronten.
Høyere enn himmelen
Kulturstatsråden var ikke beskjeden da han proklamerte regjeringens ambisiøse mål:
– Vi skal høyere enn himmelen! proklamerte han, og kunngjorde fire konkrete mål for den fremtidige filmpolitikken: Styrket produksjon, solid publikumsoppslutning, kvalitet og mangfold og filmkultur for alle.
Konkret innebærer det en produksjon på gjennomsnittlig 25 langfilmer i året, hvorav fem barnefilmer og fem dokumentarer. Norske filmer skal også kapre 25 prosent av kinobesøket og 15 prosent av DVD- og nettfilmmarkedet.
Ambisiøst, ja vel, men ministeren mener å vite at norsk film allerede kan vise til økt interesse og anseelse, ikke minst blant de unge: åtte av ti ungdommer syns norsk film er bra!
Og talentene mangler ikke.
Utfordringer
Men bransjen står overfor betydelige utfordringer, ifølge statsråden:
* Norsk film har for uklare ansvarsforhold. Det må det gjøres noe med.
* Eksportinntektene bør øke.
* Norsk film har – tross økt markedsandel, likevel lavere andel enn nasjonal film i andre nordiske land.
* Vi har altfor mange små produksjonsselskaper – faktisk 160 med bare én til fire ansatte. Det gir svakt økonomisk fundament og liten kontinuitet.
* Vi har – utrolig nok – for lite mangfold.
Men, altså, Giske vil ta norsk film «høyere enn himmelen»...
Sammenslåing
Regjeringen foreslår at Norsk filminstitutt, Norsk filmfond og Norsk filmutvikling slås sammen til et nytt filminstitutt. Men de sammenslåtte områdene skal beholde sitt særpreg, ifølge Giske.
– Dette vil gi grunnlag for å drive en helhetlig filmpolitikk der alle virkemidler kan ses i sammenheng, sier Giske. Oppgavene som i dag ivaretas av den nasjonale filmkommisjon, legges også til den nye virksomheten.
Arbeidet med barn og unge bør styrkes og koordineres bedre, og hovedansvaret foreslås lagt til FILM&KINO.
Ansvaret for restaurering og arkivering av film bør samles i Nasjonalbiblioteket. Regjeringen vil også styrke arbeidet med forskning og formidling.
Fortsatt støtte
Trond Giske kunne også berolige eventuelt bekymrede filmentusiaster med at tilskuddsordningene i det vesentlige opprettholdes. Billettstøtten videreføres, men med litt endringer i satsene
Det kan bli en ny ordning med «pakkefinansiering» – for eksempel til tre filmer av gangen – for å sikre et sterkere produksjonsmiljø.
Tilskudd til talentutvikling skal samles i en ordning, og regjeringen vil at staten skal bistå produsentene med særskilte tilskudd til lansering i utlandet. Det blir også en prøveordning med tilskudd til utenlandsk film produsert i Norge.
Det foreslås også en innkjøpsordning for norske filmer til bibliotekene.
– Regjeringen satser på film i hele landet. Vi vil fortsatt gi støtte til de regionale filmsentrene, men selve driften skal dekkes av regionene, sier statsråden.
Kilde: Filmweb | |